Tilbake til alle artikler

Med fleksibilitet og forståelse i arbeidslivet for de som har migrene.

Til tross for at migrene er en folkesykdom er det mange som skjuler plagene sine i arbeidslivet, ikke minst under et ansettelsesintervju. Men med forståelse og fleksibilitet fra arbeidsgiverens side trenger ikke migrene å være et hinder.

– Det er ofte nok å kunne ta en pause fra jobben og ha et sted å trekke seg tilbake til når migreneanfallet kommer. Med pauser kommer man langt, sier læreren Kata Strömland.
Det er en forståelsesfull sjef og hjelpsomme arbeidskamerater som gjør at hun takler arbeidet som lærer for en gjeng bråkete 6-åringer.

– Ungene vet at jeg har migrene. De ser når jeg har smerter, og da er de ekstra snille. Dessuten er vi mye ute, og det hjelper også.

Kata Strömland fortalte ikke om migreneplagene sine på ansettelsesintervjuet, og det varte en stund før hun tok mot til seg og sa noe om det til sjefen sin. Hun fryktet at hun ikke ville støte på forståelse. Men istedenfor sa sjefen at det løser seg bare hun forteller hvordan hun har det.

Alltid stått på

Kata Strömland kaller seg selv flink jente og prøver den dag i dag å skjule migrenen sin.

– Jeg har alltid stått på og vil vise at jeg er kompetent. Det tror jeg det er mange migrenikere som gjør. Dessverre slår det tilbake på en selv. Hvis jeg ikke hadde vært perfeksjonist og stått på så voldsomt hadde jeg kanskje ikke hatt så mye migrene, tenker hun.

– Det blir en vond sirkel. Det beste er å innse at man har begrensninger. Dessverre innser jeg fremdeles ikke dette, men står på hele tiden og vil ha kontroll.

Funnet et fungerende opplegg

På sin nåværende arbeidsplass har hun sammen med sjefen og de nærmeste kollegene likevel funnet frem til et opplegg som fungerer og som skaper ro i et ellers hektisk miljø.

– Kollegene mine er veldig oppmerksomme. Jeg kan snakke utydelig og bli glemsk når jeg har aura. De ser hvordan jeg har det og ber meg om å gå hjem eller trekke meg tilbake og ta medisin for å se om anfallet går over. Mange ganger klarer jeg meg når jeg har tatt medisin, og kan gå tilbake til arbeidet. Hvis vi skal på utflukt med barna, kan jeg få bli på skolen og gjøre kontorarbeid istedenfor, og hvis jeg har pausevakt stepper en annen lærer inn og tar den, forklarer Kata Strömland.

Men dessverre er hun ikke alltid blitt møtt med forståelse. I en periode jobbet hun i en klesbutikk. Der opplevde hun at sjefen ikke trodde på henne når hun fikk migreneanfall.

– Jeg sto under lysstoffrør og snakket med kunder. Det fungerte ikke i det hele tatt, og dessverre følte jeg at sjefen tvilte på meg.

Krever planlegging

Likesom mange som har migrene, så må også Kata Strömland planlegge uken sin. Som lærer kan man ikke skjemalegge arbeidstiden. Men likevel kan man oppnå en viss fleksibilitet.

– Jeg jobber jo med små barn. De slutter hver dag kl. 13.00. Etterpå skal man bli igjen på skolen og jobbe til kl. 15.00. Men ettersom vi sitter i kontorlandskap er det vanskelig for meg. Da kan jeg enten gå hjem og fortsette der eller sette meg alene i et tomt klasserom for å arbeide. Å ta pauser og kunne trekke meg tilbake er blant de mest avgjørende tingene for å få det til å fungere, avslutter hun.

Fleksibilitet lønner seg

Laila Mathisen er styreleder i pasientforbundet Hodepine Norge og kjenner godt igjen “dyktighetssyndromet” og at mange skjuler migreneplagene sine på jobben og ved ansettelsesintervjuer.

–Man vil vise seg fra sin beste side og ikke fremstå som svak. Det er synd, men forståelig. Hvorvidt man skal fortelle om migreneplagene sine ved et ansettelsesintervju er et spørsmål som ikke har noe definitivt svar. I Norge har arbeidsgiveren ikke lov til å spørre deg om din helsetilstand. Du må nesten ta den beslutningen selv, men i forhold til loven er det ingenting som sier at du ikke kan vente med å ta den samtalen til etter at du er blitt ansatt.

Laila Mathisen påpeker at man kommer til et ansettelsesintervju fordi man gjerne vil ha jobben og mener at man vil utøve den godt.

– Jeg vil snu litt på det og håper at vi om noen år er kommet så langt at det er ok for den arbeidssøkende å stille spørsmål om arbeidsplassen er inkluderende. 30 % i dette landet lever med en kronisk sykdom. Det innebærer at det ikke finnes en eneste arbeidsplass hvor ikke noen av de ansatte har en kronisk sykdom.

Laila Mathisen påpeker at arbeidsplassene derfor bør ha en strategi som gjør det enklere for folk å gjøre sitt beste og understreker at det er bedre om man kan fortelle om migrenen sin.

– Det lønner seg også for arbeidsgiveren, sier hun.

Usynlig sykdom

– Til tross for at så mange som 900 000 nordmenn og -kvinner er plaget av migrene, er det likevel en usynlig sykdom. Og det ligger i sykdommens natur å trekke seg tilbake ved et migreneanfall.

Laila Mathisen forklarer at når anfallet er over virker det ikke som om man har vært syk, og for å kompensere er det mange som vil arbeide ekstra mellom anfallene.

– Når man har migrene trenger man fleksibilitet. Den arbeidsgiveren som tillater det får også fleksibilitet tilbake, sier hun, og mener at det ikke trenger å være vanskeligere enn at det finnes et sted hvor man kan trekke seg tilbake mens man venter på at medisinen skal virke. Hvis det ikke finnes en slik plass, kan man reise hjem. Det kan også handle om å få legge sin egen timeplan eller å jobbe hjemmefra. Det er mer effektivt enn å sykemelde seg uten å si noe, fortsetter hun.

Når det gjelder hjemmearbeid tror hun at covid 19-pandemien har vært fordelaktig for de som har migrene.

– Arbeidsplassen er automatisk blitt mer fleksibel for mange under pandemien. Nå som folk har vært tvunget til å arbeide hjemmefra, har jeg hørt flere av våre medlemmer si at de har færre migreneanfall. Det innebærer faktisk at nå er det mange som er mer effektive i arbeidet sitt enn før pandemien. En del arbeidsgivere som ikke trodde at arbeidet kunne utøves hjemmefra, har sett at det fungerer godt. Jeg tror at det vil gjøre det lettere å finne løsninger også når pandemien er over, sier hun.

Spørsmål om rettigheter

Laila Mathisen forteller at hun ofte får spørsmål fra medlemmene om hvilke rettigheter man har som kronisk syk.

– Det kan handle om tilpasning av arbeidsplassen, særlig for de som jobber i butikk eller sitter i kontorlandskap.

Hun opplever imidlertid at de fleste ledere er forståelsesfulle og prøver å tilpasse arbeidsplassen slik at den kan fungere.

– Men selvsagt finnes det ledere som ikke forstår noe, sier hun.

Når det gjelder økonomiske spørsmål forteller Laila Mathisen at NAV har et system som innebærer at arbeidsgiveren ikke trenger å betale de første 14 dagene av en sykmeldingsperiode.

– Man kan søke om dette ved kronisk sykdom, og migrene er en kronisk sykdom. Når det gjelder rettigheter i forbindelse med tilpasninger henviser vi ofte til FFOs (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) rettighetssenter. De har en gratis tjeneste for kronisk syke når det gjelder disse spørsmålene. I forbundet arbeider vi også for å lage en brosjyre for ansatte, med informasjon om rettigheter ved hodepinesykdom. Vi gir også tips om hvilke justeringer på arbeidsplassen som kan hjelpe, avslutter Laila Mathisen.